Klassiker fra 80-tallet: 4 Big Guitars From Texas - Trash, twang and thunder LP 1985

 

4 BIG GUITARS FROM TEXAS - TRASH, TWANG AND THUNDER - LP 1985 - DEMON RECORDS

Mens de store massene ble smitta av syntetisk pop og tekno på 80-tallet, og punkens etterdønninger raste fra seg, fantes det rundt omkring på planeten særdeles potente undergrunnsscener. En av de mest virile og slagkraftige fantes i byen Austin, Texas, der musikerne fremdeles ikke hadde blitt smittet av synthsyken. Sammen med nabobyen San Antonio var Austin et fort (The Alamo) som forsvarte gitaren og det ekte mot det overfladiske og glatte.

Brødrene Jimmie og Stevie Ray Vaughan sprøyta nytt liv i bluesen med sin hemningsløse partyblues, som var tufta på den rå bluesen til de gamle læremestrene Albert King, Otis Rush, T-Bone Walker, Hound Dog Taylor, B. B. King, Buddy Guy m. fl.; instrumental twang og surf fra folk som Link Wray, Ventures, Duane Eddy og Dick Dale; og ikke minst en fornyet låtskriverkraft som var bygd på en plattform av tradisjonell, solid amerikansk rock. Den nye vitale bluesretningen hadde sterke røtter i negerbluesen, men det var blekansiktene fra Austin som skapte ny interesse for blå toner igjen.

Rootsbølgen skylte over musikklandskapet utover 80-tallet. Merkelappen roots ble plassert på alt fra visesang til country og blues. Enkelte ganger passet merkelappen, oftest ikke. Brødrene Vaughan var fornyere. Stilen de hadde spilt i et tiår før resten av verden ble klar over den kunne kalles bluesrock, rhythm & blues eller Texasblues, men på folkemunne skulle den bare bli kalt Texasrock. Det er det jeg alltid har kalt det.

Selv om Jimmie Vaughan og hans The Fabulous Thunderbirds hadde gitt ut fenomenale skiver siden slutten av 70-tallet, så var det Jimmies bror, nå avdøde Stevie Ray som skulle løfte stilen ut av skyggen. Stevie Ray Vaughan satt også til noen dråper Jimi Hendrix i brygget og skapte en særdeles distinkt og original smak, også kalt stålblues, som erobret bluesfolket og et bredt spekter av lyttegrupper, også i Europa. I ettertid er tittelen på Stevie Ray's debutalbum fra 1983, "Texas flood", ganske betegnende for det som skjedde. Hans bror Jimmie opplevde også at musikken til T-Birds ble viden kjent etter albumet "Tuff enuff" i 1986, og de dro også med seg svarte artister, spesielt Robert Cray, som plutselig opplevde et salgsskred av platene sine. Likevel, udødelige John Lee Hooker er vel den som har mest å takke for at bluesen fikk nye venner, hans "The Healer" toppet mange lister i 1989.

Underskogen til Vaughan-brødrene var tett og mangfoldig. Fra Austin fikk vi Texasrocken og stålblues, fra San Antonio fikk vi tex-mex, sjekk ut fantastiske Sir Douglas Quintet for eksempel, og fra sumpene i Louisiana fikk vi sumprock, zydeco og cajun. Lignende rytmer hadde også slått rot i California, hvor Los Lobos regjerte. I denne organiske fargepaletten vokste Tail Gators og Leroi Brothers opp også. To av de villeste partybandene som har sett dagens lys, og begge tilhører min etter hvert så rikholdige mengde med favorittband. Mens Tail Gators spilte sumprock var Leroi Brothers et typisk Texasrock-band. Begge bandene var i 1985 i sin mest kreative periode, hvor de ga ut sine beste album; Tail Gators leverte "Swamp rock" og Leroi brothers leverte "Lucky lucky me". Hele dette musikkmiljøet sydet av liv, og mange musikere byttet band like ofte som jeg bytter underbukse, dvs. en gang i måneden. 4 av 6 medlemmer i 4 Big Guitars From Texas kommer fra Tail Gators og Leroi Brothers.

Disse gutta sydet også av overskudd, og hadde lyst til å ha det litt moro. De dannet 4 Big Guitars From Texas, som ikke overraskende besto av gitarister, hele 5 faktisk hvis du tar med hans som kun spiller på 4 strenger. Gjengen ga ut en håndfull plater, nå kun tilgjengelig via antikvariater sannsynligvis, og den du leser om nå er den første. De 12 hovedsaklig instrumentale låtene på plata er med ett unntak nyskrevne saker, formidlet i en smeltedigel av stilarter som innbefattet nesten enhver mulig gitarstil. Her får du høre blues, surf, trash, twang, rockabilly, country og western, swing, rhythm & blues, jazz og hårreisende kule versjoner av filmschlägere som "The Good, the bad and the ugly". Alt er selvsagt senka ned i Louisianas sumper for å få frem de rette sumpmusikkstemningene. Instrumentalt er det, men de vokale innslagene er av det hysterisk morsomme slaget, ofte snakk som er samplet fra filmer eller generelt skrik og skrål. Vi får også høre brannvernsirener og motorsag. Når vi først er inne på lyd: dette pisker og skjærer deg i øra, diskanten truer med å sprekke i panikk og det er så rått, nært og ekte at du garantert vil føle bandet puste på deg. Plata er forøvrig innspilt i Austin's Riverside Sound og gitt ut på britiske Demon Records. Det etterlates liten tvil om at det er gitaren som er det kjæreste i verden hos disse gutta, men hvem er de som finner på så gøyale ting? Her får du en innføring:

Navn: Don Leady
Våpen: Vintage Fender Telecaster, 1965
Historikk: Leroi Brothers, Headhunters, Lou Ann Barton, Fliptops
Spiller i: Tailgators
Profil: Kun farlig hvis utfordret til gitarduell
Navn: Frankie Camaro
Våpen: Gibson Les Paul Junior
Historikk: Qax Pistols, Mars Needs Women, Dino Lee Trash Revue
Spiller i: Moto-X
Profil: Surfgitarist som mikser følsom trash med klassisk twang
Navn: Denny Freeman
Våpen: Fender Stratocaster
Historikk: The Storm, Southern Feeling, Cobras, Lou Ann Barton
Spiller i: Angela Strehli Band
Profil: En av Texas' farligste bluesplukkere
Navn: Evan Johns
Våpen: Fender Telecaster, Sears Silvertone Two-Pickup
Historikk: Div. Washington bar band, The H-Bombs
Spiller i: Leroi Brothers
Profil: En crash and burn-performer, en rock 'n' roll gærning
Navn: Keith Ferguson
Våpen: Fender Precision Bass
Historikk: Johnny Winter, Doug Sahm, The Storm, T-Birds
Spiller i: Tail Gators
Profil: En allrounder som spiller alle typer Texas-musikk
Navn: Mike Buck
Våpen: Trommer, motorsag
Historikk: T-Birds, Juke Jumpers, Johnny Carroll
Spiller i: Leroi Brothers
Profil: Den stødigste trommern i Texas. Et kompgeni 

Er det noen som lurer på hvilken kraft som påvirket Kåre & The Cavemen? Eller The Beat Tornados? Jeg tror de hørte en låt med disse gutta på radioen mens de var på ferie i statene og ble frelst. Hvis du egentlig ikke liker instrumental rock så sett på "Boomerang", "Ride of the ruthless" eller "Chainsaw". Da vil en ny verden åpne seg for deg, men vær forberedt på at du ikke klarer å sitte stille mens du hører på det, så bruk godt fottøy og sørg for at det høyt oppunder taket.